Det arbeides for tiden med lovforslag til en revidert arvelov. Dersom forslaget blir vedtatt vil det innebære den største omveltningen av arverettens system, siden den opprinnelige arveloven ble vedtatt i 1972. Nå arbeider lovutvalget med å ferdigstille proposisjonen.

Dagens regler

Etter dagens regler har samboere i utgangspunktet ingen arverett. Arveloven §28 oppstiller imidlertid to unntak. Første unntak gjelder for de som har eller venter felles barn, da får de rett til å sitte i uskifte og å arve førstavdøde samboer opptil 4 ganger folketrygdens grunnbeløp. Samboere kan også oppnå arverett og uskifte dersom dette er fastsatt i testament og de har vært samboere de siste fem årene. Arveretten kan uansett begrenses i testamentet, dersom den arveberettigete blir gjort klar over dette.

Lovforslaget

Lovforslaget innebærer at den lovbestemte arveretten til samboere utvides. Forslaget innebærer at samboere vil ha lovbestemt rett til arv, både dersom de har felles barn eller om de har vært samboere de siste 5 årene.  Meningen er å likestille samboere med ektefeller, slik at disse får lik rett til arv.

Lovgiver ønsker videre å gi ektefeller rett til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp i alle tilfeller. Motsetningsvis er regelverket i dag slik at det kun er ektefeller med felles barn som har rett til 6G, andre ektefeller har kun rett til 4G. Minstearven øker derfor både for ektefeller og samboere.

Etter lovutvalgets mening er det mest hensiktsmessig å beskytte minstearven mot testamentariske disposisjoner. Det betyr at arveretten kan begrenses eller utvides ved testament, med unntak for minstearven.

Hensyn bak lovforslaget

Lovforslagene søker å styrke gjenlevende ektefelle eller samboers stilling, på bekostning av livsarvingene. Hovedbegrunnelsen for denne utviklingen er samfunnsutviklingen som har skjedd med tanke på ekteskapet og samboerforholdenes stilling. Boligprisene har økt mye de siste årene og gjenlevende ektefelle og/eller samboer har større behov for sikkerhet til å kunne beholde hus og hjem etter den enes død. Videre vil samboere og ektefeller som hovedregel ha felles interesser. Lovutvalget peker også på at dagens samboerforhold kan sammenlignes med ekteskap med felleseie, noe som underbygger behovet for felles regler for ektefeller og samboere.

Konsekvenser

Selv om lovforslagene har gode grunner for seg kan de også få noen utilsiktede konsekvenser, særlig med tanke på samboere som har hver sine barn. For denne gruppen er det ikke nødvendigvis slik at samboerne har felles interesser. I dag er det mange som velger å forbli ugift, nettopp fordi de ikke ønsker å sammenblande økonomi. Etter lovforslaget vil ikke denne gruppen lenger ha denne muligheten til å styre sine økonomiske interesser i samme grad, i et samboerforhold.

Konsekvensene kan bli at det for enkelte kan bli problematisk å gå inn i et samboerskap og at de derfor velger å kun forbli kjærester. Lovgivers begrunnelse for å likestille samboere med ektefeller er som nevnt at et samboerskap i våre dager kan ligne på et ekteskap med felleseie. Det er imidlertid mange som heller vil mene at mange samboerforhold nærmest kan sammenlignes med et ekteskap der ektefellene har fullt særeie. I et samboerforhold er det fortsatt slik at utgangspunktet er at samboerne eier hver sine ting.

Etter lovforslaget er det førstavdødes livsarvinger som vil oppleve konsekvensene av de nye lovforslagene sterkest. Et praktisk eksempel kan illustrere dette.

Eksempel

A har barnet X fra tidligere forhold og blir samboer med B. A oppretter testament der det går fram at X skal arve så mye som mulig, innenfor lovens grenser. Når A dør, etter 6 års samboerforhold med B, etterlater denne seg en nettoformue på kr 1 500 000.

Arveoppgjør etter dagens arveregler:

X arver kr 1 500 000 med grunnlag i lovbestemt pliktdelsarv og arvelaters testament

Arveoppgjør etter lovforslaget:

B arver omtrent kr 540 000 som lovbestemt minstearv (6G av arv)

X arver omtrent kr 960 000 dels med grunnlag i lovbestemt pliktdelsarv og dels med grunnlag i testament

Som eksempelet viser er det livsarvingen til førstavdøde, her X, som kommer dårligst ut etter de nye reglene. Livsarvingene til B kan imidlertid oppleve en tilsvarende fordel, når B sin arv fordeles.

Avslutningsvis

Etter at høringssvarene på den offentlige utredningen ble publisert høsten 2014, pekte de fleste på konsekvensene reglene ville få for samboere med særkullsbarn fra tidligere forhold. Det er flere som påpeker at det i det minste burde være anledning til å begrense samboerens arverett gjennom testament for å sikre sine livsarvinger. Alternativt kunne en lovpålagt arverett for samboer først inntruffet etter 10 år samboerforhold, istedenfor etter 5, slik lovutvalget forslår.

Lovforslaget kan leses her:

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2014-1/id750736/

Skrevet av Marie Engebakken Kvam